Ble nylig gjort oppmerksom på noe i Norges lover som sier at man ikke kan legge ut bilder av personer uten deres samtykke (med visse unntak). Dette gjelder også inntil 15 år etter deres død. Dette av personvernhensyn. Har derfor nå lukket alle albumene på http://picasaweb.google.com/johnnypedia for offentligheten. Du må logge deg inn med det brukernavnet og passordet mange av dere har fått.
Til dere som vil legge til flere album: Sørg for at albumene får en rød hengelås (krever innlogging for å se bildene)
søndag 2. august 2009
lørdag 7. mars 2009
Minnetale fra Gun E. Alfheim
Dette er til Jon Rune!
Først kjente jeg deg ikke, så var du en flørt, så ble du min kjæreste og så ble du min aller, aller beste venn; min nære, gode, kjære venn.
Noen synes vi var rare som holdt kontakten så tett.
For oss var det ikke tvil, det var det som var rett.
Vi møttes på ferie på Skiathos via venner og venners venner. Først pratet jeg med din kamerat, men da jeg snudde meg til deg, snudde jeg meg aldri tilbake. Du hadde innsikten i mennesker. Du var med på de interessante samtalene. Du var forståelsesfull, ærlig og meget klok.
Fra da av så jeg bare deg,
du var alt jeg ønsket meg.
Hjemme fra Skiathos ble jeg raskt introdusert til din familie og dine venner. Vi har hatt mye hygge sammen med familien i nr. 19, hvor Else-Brit og Gunnar stadig har invitert til deilig matservering.
Kort tid etter hjemkomst sa du at du skulle på hyttetur med Jacob og Lene til Arendal. Du sa det ble litt jobbing og at jeg var hjertelig velkommen til å bli med. Jeg synes det var merkelig at du inviterte til jobbehelg, men ville gjerne se deg og ble med. I ryggsekken hadde jeg med hverdagsklær. Arbeidsklær lot jeg ligge igjen hjemme. Jeg trodde det var din form for humor eller noe sånt.
I ettertid har vi ledd en del av nettopp det,
at det var til en arbeidsleir du tok meg med.
Du var en ordkunstner av dimensjoner. For meg var du som et oppslagsverk på ord, uttrykk og formuleringer. Jeg vet du hjalp en del andre med å skrive eller rette tekst også. Diktene dine er helt enestående. Jeg har blitt hyret inn for å deklamere de i 70årslag, pensjonistforeninger, sanitetsforeninger osv. Bevisst forteller jeg aldri før jeg begynner hvem som er forfatteren. Jeg lar tilhørerne lure. Etterpå får jeg høre de har undret på om det var Andre Bjerke, Göthe eller andre store diktere. Ganske himmelfalne blir de når de får vite at det ikke er en kjent dikter og at du var så ung da du skrev de.
Dine dikt har jeg deklamert i mang en forening og på cafe.
De er meget godt likt – det blir alltid suksè!
En underfundig og lun humor hadde du også. I mitt 35 årslag holdt du en tale og fortalte at jeg hadde oppgitt to ønsker til bursdagsgave. Det ene var at du skulle operere den skjeve neseveggen din. Du utbroderte hvor smertefull en slik operasjon kunne være. Likevel hadde du bestilt time og jeg kunne være tilstede om jeg ønsket. Det andre ønsket var et dikt (og dette var et reelt ønske). I følge deg selv hadde du sittet halve natten og strevd med dette diktet uten å få det til. Derfor spurte du når du holdt talen om du heller kunne operere bort en blindtarm eller nyre eller noe sånt.
Starten og slutten på diktet hadde du for øvrig fått til. Det skulle begynne slik: ”Husker du på Skiathos- oss” og ende slik: ”Derfra på denne sti- vi”.
Jon Rune jeg tenker på deg som klok og forstanding,
likevel en porsjon humor hadde du med bestandig.
Det man først tenker på med deg, Jon Rune, er omsorgen for mennesker.
På fest hos noen venner av meg flokket det seg stadig noen rundt deg. De ville lette sine sorger og alltid hørte du tålmodig og rolig etter.
Du og jeg hadde mange diskusjoner bl.a om sosialsystemet. Takket være deg har jeg nå et bredere perspektiv enn før. Du så alltid enkeltmenneskene.
Du var kanskje ikke den som var mest glad i å stille inn videoen eller å lage mat. En av dine mye spiste middager var pølse på bensinstasjon. Esso var ditt favorittsted, for der har de chiliketchup. Litt manglende teknisk kompetanse og noe manglende matkunnskap eller matlagingsinteresse spilte ingen rolle. Du hadde det aller viktigste. Du bidro til de gode samtalene! En dag jeg hadde innbrudd i bilen min, kom alle med en naturlig reaksjon: ”Hadde du lommeboken i bilen?”. Indirekte sa de: ”Din idiot!”. Du var den eneste som sa du selv hadde hatt innbrudd i bilen og hvor kjipt det var. Du møtte meg!
Hvor deilig det var å ha en slik samtalepartner.
Jon Rune, i deg var det en sann sjelevenn jeg møtte,
du så meg, du møtte meg, du var min støtte.
Når vi holdt rundt hverandre sa jeg ofte at vi passet akkurat. Kroppene gikk så fint inntil hverandre. Høydene var perfekt. For kort tid siden var det du som kom med den samme kommentaren: ”Vi passer akkurat!”. Vi hadde masse fint sammen og hadde opparbeidet en intern humor og måte å prate på. Vi forstod hverandre. I tiden du har hatt det vanskelig kunne jeg ikke annet enn å støtte deg. Jeg savner deg veldig, men jeg trøster meg med at du har fred nå.
Dette var litt om oss og hva du har betydd for meg.
Jon Rune, jeg elsker deg og jeg tilgir deg!
Nå skal jeg ta et dikt som jeg synes passer og som forteller noe om Jon Rune og meg. Det er skrevet av Anna Kathrine Graff og heter:
”DU OG JEG”.
Jeg synger så mangen en jublende sang,
din vise har vemodets dæmpende klang.
Jeg eier den klingende latter endnu;
det roligste smil – det har du.
Jeg drømmer end under blomstrende trær,
maner meg lykken i solgyldent skjær.
Og elskoven har jeg, dens lyster og gru;
men hele dens alvor - har du.
Min gråt blir tit til et skjæmtende smil,
min tro har tillid og tusen tvil.
Den farligste tankeløshet har jeg,
Men klokskapen findes - hos deg.
Nu flygter den virksomme, støiende dag,
jeg sitter her træt efter glædens jag.
Og hele min længsel søker deg nu,
Ti freden – ja freden – har du.
Gun
Først kjente jeg deg ikke, så var du en flørt, så ble du min kjæreste og så ble du min aller, aller beste venn; min nære, gode, kjære venn.
Noen synes vi var rare som holdt kontakten så tett.
For oss var det ikke tvil, det var det som var rett.
Vi møttes på ferie på Skiathos via venner og venners venner. Først pratet jeg med din kamerat, men da jeg snudde meg til deg, snudde jeg meg aldri tilbake. Du hadde innsikten i mennesker. Du var med på de interessante samtalene. Du var forståelsesfull, ærlig og meget klok.
Fra da av så jeg bare deg,
du var alt jeg ønsket meg.
Hjemme fra Skiathos ble jeg raskt introdusert til din familie og dine venner. Vi har hatt mye hygge sammen med familien i nr. 19, hvor Else-Brit og Gunnar stadig har invitert til deilig matservering.
Kort tid etter hjemkomst sa du at du skulle på hyttetur med Jacob og Lene til Arendal. Du sa det ble litt jobbing og at jeg var hjertelig velkommen til å bli med. Jeg synes det var merkelig at du inviterte til jobbehelg, men ville gjerne se deg og ble med. I ryggsekken hadde jeg med hverdagsklær. Arbeidsklær lot jeg ligge igjen hjemme. Jeg trodde det var din form for humor eller noe sånt.
I ettertid har vi ledd en del av nettopp det,
at det var til en arbeidsleir du tok meg med.
Du var en ordkunstner av dimensjoner. For meg var du som et oppslagsverk på ord, uttrykk og formuleringer. Jeg vet du hjalp en del andre med å skrive eller rette tekst også. Diktene dine er helt enestående. Jeg har blitt hyret inn for å deklamere de i 70årslag, pensjonistforeninger, sanitetsforeninger osv. Bevisst forteller jeg aldri før jeg begynner hvem som er forfatteren. Jeg lar tilhørerne lure. Etterpå får jeg høre de har undret på om det var Andre Bjerke, Göthe eller andre store diktere. Ganske himmelfalne blir de når de får vite at det ikke er en kjent dikter og at du var så ung da du skrev de.
Dine dikt har jeg deklamert i mang en forening og på cafe.
De er meget godt likt – det blir alltid suksè!
En underfundig og lun humor hadde du også. I mitt 35 årslag holdt du en tale og fortalte at jeg hadde oppgitt to ønsker til bursdagsgave. Det ene var at du skulle operere den skjeve neseveggen din. Du utbroderte hvor smertefull en slik operasjon kunne være. Likevel hadde du bestilt time og jeg kunne være tilstede om jeg ønsket. Det andre ønsket var et dikt (og dette var et reelt ønske). I følge deg selv hadde du sittet halve natten og strevd med dette diktet uten å få det til. Derfor spurte du når du holdt talen om du heller kunne operere bort en blindtarm eller nyre eller noe sånt.
Starten og slutten på diktet hadde du for øvrig fått til. Det skulle begynne slik: ”Husker du på Skiathos- oss” og ende slik: ”Derfra på denne sti- vi”.
Jon Rune jeg tenker på deg som klok og forstanding,
likevel en porsjon humor hadde du med bestandig.
Det man først tenker på med deg, Jon Rune, er omsorgen for mennesker.
På fest hos noen venner av meg flokket det seg stadig noen rundt deg. De ville lette sine sorger og alltid hørte du tålmodig og rolig etter.
Du og jeg hadde mange diskusjoner bl.a om sosialsystemet. Takket være deg har jeg nå et bredere perspektiv enn før. Du så alltid enkeltmenneskene.
Du var kanskje ikke den som var mest glad i å stille inn videoen eller å lage mat. En av dine mye spiste middager var pølse på bensinstasjon. Esso var ditt favorittsted, for der har de chiliketchup. Litt manglende teknisk kompetanse og noe manglende matkunnskap eller matlagingsinteresse spilte ingen rolle. Du hadde det aller viktigste. Du bidro til de gode samtalene! En dag jeg hadde innbrudd i bilen min, kom alle med en naturlig reaksjon: ”Hadde du lommeboken i bilen?”. Indirekte sa de: ”Din idiot!”. Du var den eneste som sa du selv hadde hatt innbrudd i bilen og hvor kjipt det var. Du møtte meg!
Hvor deilig det var å ha en slik samtalepartner.
Jon Rune, i deg var det en sann sjelevenn jeg møtte,
du så meg, du møtte meg, du var min støtte.
Når vi holdt rundt hverandre sa jeg ofte at vi passet akkurat. Kroppene gikk så fint inntil hverandre. Høydene var perfekt. For kort tid siden var det du som kom med den samme kommentaren: ”Vi passer akkurat!”. Vi hadde masse fint sammen og hadde opparbeidet en intern humor og måte å prate på. Vi forstod hverandre. I tiden du har hatt det vanskelig kunne jeg ikke annet enn å støtte deg. Jeg savner deg veldig, men jeg trøster meg med at du har fred nå.
Dette var litt om oss og hva du har betydd for meg.
Jon Rune, jeg elsker deg og jeg tilgir deg!
Nå skal jeg ta et dikt som jeg synes passer og som forteller noe om Jon Rune og meg. Det er skrevet av Anna Kathrine Graff og heter:
”DU OG JEG”.
Jeg synger så mangen en jublende sang,
din vise har vemodets dæmpende klang.
Jeg eier den klingende latter endnu;
det roligste smil – det har du.
Jeg drømmer end under blomstrende trær,
maner meg lykken i solgyldent skjær.
Og elskoven har jeg, dens lyster og gru;
men hele dens alvor - har du.
Min gråt blir tit til et skjæmtende smil,
min tro har tillid og tusen tvil.
Den farligste tankeløshet har jeg,
Men klokskapen findes - hos deg.
Nu flygter den virksomme, støiende dag,
jeg sitter her træt efter glædens jag.
Og hele min længsel søker deg nu,
Ti freden – ja freden – har du.
Gun
Abonner på:
Innlegg (Atom)
